Pirforlaget, som har base i Trondheim, er ikke et stort forlag, det var heller aldri planen for forlaget da det ble grunnlagt av brødrene Daniel og Alexander Brøtteng. Brødrene var trøndere på sin hals. Født og oppvokst på Rissa like utenfor Trondheim var de stolt av sine trønderske tradisjoner. Da de to i 1943 grunnla Pirforlaget, var det for å gi trønderske forfattere en stemme og gi alle forfattere en større del av kaken. Daniel og Alexander hadde sett seg lei på at alle bøker på død og liv måtte gis ut av et forlag med stort flott hovedkontor i Oslogryten, som etter utgifter satt igjen med en alt for stor del av inntektene. Det var forfatterens åndsverk og de fortjente en langt større del av inntektene.

 

Skjønnlitteratur og poesi

Daniel var virksomhetens hjerne og tok seg av alt det administrative. Alexander på sin side hadde det litterære hovedansvaret og kontakt med forfatterne. Grunnstammen i forlaget var alltid skjønnlitteratur, poesi og trønderske klassikere. Gjennom årene samarbeidet brødrene med en rekke store forfattere og ga ut bøker med både Anne B. Ragde, Carl Frode Tiller,  Jørgen Brekke, Hans Reppe, og Hanne Kristiansen for å nevne noen. Som mange vet har alle disse forfatterne enten en bakgrunn eller et tett forhold til Trøndelag. Forholdet til Trøndelag gikk igjen i mange av Pirforlagets utgivelser. Forlaget publiserte også flere egne bøker som var ført i pennen av Alexander Brøttang. Alexander hadde bakgrunn fra Oslo Universitet og hadde en mastergrad i norsk litteraturhistorie. Ikke overraskende omhandlet hans masteroppgave trøndersk litteratur og regionens innvirkning på norsk litteraturhistorie. Forfattere som Peter Andreas Munch, Aasmund Olavsson Vinje, Jonas Dahl, Marie Hamsun, Johan Bojer og Johan Falkberget har satt enorme spor etter seg og deres evne til å forvalte det skrevne ord vil for alltid prege norsk litteratur. Johan Bojer fra Rissa, som levde i perioden 1872-1959, var en av 1900-tallets mest produktive norske forfattere. Han skrev en lang rekker bøker som skildret det vanlige dagliglivet i Norge og hans skildringer er i dag definert som noen av de viktigste verkene i norsk historie. Johan Falkberget fra Røros, som levde på samme tid som Bojer, skrev over 50 bøker i løpet av sin karriere og ga oss verk som den Den fjerde nattevakt, Vargfjeldet – Smaa fortællinger, Naglerne, Jernet fra Norden og andre fortellinger, Nattens Brød. Kjærlighets veie og de uforglemmelige Bør Børson – Olderdalens største sønn og Bør Børson jr. Dette er alle verk som på sin egen måte har preget og fortsatt preger norsk litteratur. I perioden 1850 til 1960 var det forfattere fra Trøndelag som sto for det meste av produksjon i Norge. Ingen andre fylker kan vise til en så tett ansamling av forfattere som alle har satt sitt stempel på norsk litteraturhistorie. Det var disse gamle storhetene brødrene Brøtteng vokste opp med og som Alexander ville hedre, samtidig som de gjorde det de kunne for at Trøndelag igjen skulle skinne som en ledestjerne på den norske litterære himmelen.

 

Nye talenter

Gjennom flere år jobbet Alexander målrettet for å finne nye talenter i Trøndelag som var oversett av de høye herrer i hovedstaden. Hans arbeid lyktes ikke alltid, men forfattere som Heidi Grumadas, Terje Filling, Hans R. Pedersen og Oddrun-Helen Berntsen har alle Alexander Brøtteng å takke for at de i dag er allemannseie og høyt elskede trønderske forfattere. Størst suksess av alle nye, ukjente forfattere Alexander og Pirforlaget presenterte for sine lesere, er det nok Oddrun-Helen Berntsen som har opplevd. Den totalt ukjente forfatteren hadde aldri skrevet så mye som en novelle da Pirforlaget ba henne skrive trilogien Den magiske skogen. En trilogi av barnebøker de aller fleste i Norge har et forhold til i dag.