Om Pirforlaget


Pirforlaget ble grunnlagt i 1943 av Daniel og Alexander Brøtteng De to brødre fra Rissa utenfor Trondheim, startet forlaget da de mente tiden var moden for et trøndersk forlag som var der for trønderske forfattere og skribenter. I tillegg hadde brødrene et ønske om å se forfatterne tjene mer på sine utgivelser. De to følte forlagsbransjen var for grådige og satt igjen med en alt for stor del av kaken. Dermed vedtok de at Pirforlaget skulle betale alle sine forfattere 50% av alle inntekter. En betydelig høyere sum enn andre forlag på denne tiden tilbød sine forfattere. Selv om grunnideen med forlaget var å fokusere på Trøndersk litteratur og skribenter med tilknytning til regionen, ga de, etter som forlaget vokste, ut en rekke bøker med skribenter fra hele Norge. Forlaget har også gitt ut en rekke utenlandske bøker på norsk.

 

Daniel var virksomhetens hjerne, mens Alexander hadde det litterære ansvaret. Forlaget har gitt ut bøker med forfattere som Anne B. Ragde, Carl Frode Tiller,  Jørgen Brekke, Hans Reppe, og Hanne Kristiansen for å nevne noen. Blant de utenlandske forfatterne forlaget har gitt ut bøker på norsk med, kan det nevnes Charles Kingsley, Thomas Hughes, Francis Turner, Christina Rossetti, Matthew Arnold og Alfred Tennyson.

 

Skjønnlitteratur og poesi

Selv om Pirforlaget har gitt ut en lang rekke ulike bøker gjennom årene, har det alltid vært skjønnlitteratur og poesi som har vært deres hovedsegment. Mye av grunnen til det er å finne i Alexander Brøttengs utdannelse og bakgrunn. Alexsander, som er utdannet ved Universitetet i Oslo og har en mastergrad i litteratur, har aldri lagt skjul på sin forkjærlighet for skjønnlitteratur og poesi.

 

Skjønnlitteratur

Skjønnlitteratur er en fellesbetegnelse for oppdiktet litteratur, eller fiksjon, i motsetning til dokumentarlitteratur, sakprosa og poesi. Neal Stephenson har antydet at mens noen definisjoner vil være forenklede, er det i dag en generell kulturell forskjell mellom forfattere av litterær- og sjangerfiksjon. På den ene siden finner man de litterære forfattere, som ofte har en fast, sikker jobb, ved et universitet eller en lignende institusjon og deres stilling er ikke tilbudet dem på grunn av boksalg, men heller av anerkjennelse fra andre etablerte litterære forfattere og kritikere. På den annen side foreslår han at man finner sjangerforfatterne, som har en tendens til å utelukkende forsørge seg selv på boksalg. Selv om begge gruppene skriver verker som klassifiseres som skjønnlitteratur, er det uheldig for begge parter at de beskrives i samme åndedrag. Litterær fiksjon inneholder ofte aspekter av sosiale kommentarer, politisk kritikk eller refleksjon over den menneskelige tilstanden. Generelt fokuserer forfatteren på dybdegående karakterstudier eller interessante, komplekse og velutvilklede karakterer man som leser følger gjennom historien. Dette står i sterk kontrast til sjangerforfatteren som ofte legger hovedvekten på plottet. Ofte er litterær fiksjon fokusert på “den indre historien” av karakteren som driver plottet fremad, som med detaljerte presisjon fremkaller følelsesmessig involvering fra leseren.

 

Poesi

Poesi er en form for litteratur som bruker de estetiske og rytmisk egenskaper man finner i et språk, som fonetikk, lydsymbolisme og verserytme. Poesi har en lang historie som dateres tilbake til det sumeriske riket av Gilgamesh. Tidlige dikt utviklet seg gjerne fra folkesang som den kinesiske shijing, eller fra et behov for å gjenopprette muntlige epics, som med sanskrit vedaene, zoroastriske gathas og de homeriske epikene, iliaden og odyssene. Det antikke Hellas forsøkte å definere poesi som Aristoteles poesi, fokusert på bruk av tale i retorikk, drama, sang og komedie. Senere forsøkt konsentrert som funksjoner med repetisjon, frisk form og rim og understreket estetikken som skiller poesi fra mer objektivt informative og prosaiske former for skriving. Fra midten av 1900-tallet har poesi noen ganger blitt mer generelt ansett som en grunnleggende kreativ handling som bruker språk som uttrykksform.

Privacy Policy