Den siste viking er en roman ført i pennen av den anerkjente norske forfatteren Johan Bojer. Romanen skildrer en historie fra et kystmiljø utenfor Trondheim, i den lille bygda Rissa. Innbyggerne her er helt avhengig av lofotfiske i håp om å skulle kunne forsørge seg og sine familier. Boken kom første gang ut i 1921, men er siden blitt gitt ut i nye utgivelser en rekke ganger. Boken er også oversatt til en rekke språk og gitt ut i mer enn 15 land verden over. Boken regnes av de fleste som Johan Bojers største verk og litterære suksess. I boken gir Johan Bojer leseren et dypt og følelsesladd innblikk i en kultur som er på vei til å gå tapt og hvilke komplikasjoner det medfører for et helt lokalsamfunn.

 

Handling

Handlingen i Den siste viking er lagt til det lille lokalsamfunnet på Rissa utenfor Trondheim. Den lille bygden har vokst frem på fiske og befolkningen her har i over 200 år hatt fiske som livsgrunnlag. Når den moderne fiskeindustrien gjør sitt inntog og større båter kontrollerer enorme havområder, har det fatal innvirkning på det lille fiskersamfunnet i Nord-Trøndelag. I boken følger vi fiskeren Kristaver Myran som den sentrale skikkelsen. Myran er født og oppvokst på Rissa og kjenner ingen annen måte å forsørge seg og sin familie på enn ved fiske. Det årlige lofotfiske er hvor han trygger seg og sin familie for resten av året. Myran går til innkjøp av båten “Kobben”. Skuta har en tragisk historie og har kantret flere ganger, men det er alt Myran har økonomiske muskler til å anskaffe seg. Med seg på båten får han et lutfattig mannskap, alle i samme prekære situasjon som Myran selv. Boken gir oss et innblikk i hvordan fattigdom og motgang preger både enkeltmennesker og lokalsamfunn. Samtidig er boken en hjerteskjærende, billedlig fortelling om de små gleder i livet, storfangst og sårt trengte pusterom i en krevende hverdag. For dem som kjenner sin historie, vil man se at forfatteren har hentet inspirasjon fra det som skjedde under slaget i Trollfjorden i 1890.

 

Slaget i Trollfjorden i 1890

Slaget i Trollfjorden fant sted 9. Mars 1890, da fiskerne som bare hadde små åpne robåter som verktøy, gikk til aksjon mot de store dampbåtene, som mer eller mindre hadde tatt over alt fiske i Trollfjorden. Slaget var på mange måter forventet å komme, de store båtene og moderniseringen av fiske så mange mindre båter tape sitt livsgrunnlag. Konflikten hadde pågått i flere år og reder og handelsmann Ole J. Kaarbø var den som fikk skylden for å ta livet av en rekke mindre fiskebruk langs kysten. Kaarbø var tidlig ute med å benytte dampbåter til fiske med not, et fiske som så de mindre båtene med konvensjonelt utstyr stengt ute av store deler av fjorden, hvor det meste av torsk var å finne. De mindre fiskerne mente Kaarbøs fremgangsmåter brøt med allemannsretten og etter at spenningen hadde bygd seg opp over lengre tid kom det til det som skulle bli kjent som “Slaget i Trollfjorden”.

Johan Bojer

Johan Bojer (6. mars 1872 – 3. juli 1959) var en populær norsk forfatter og dramatiker. Han skrev hovedsakelig fortellinger om de fattige bøndene og fiskernes liv, både i Norge og blant de norske innvandrerne som søkte lykken i USA. Han ble nominert til Nobelprisen i litteratur fem ganger. Hans litterære arbeid begynte med publiseringen av Unge tanker i 1893. Som forfatter oppnådde han stor suksess takket være sin evne til å ta for seg en lang rekke ulike tema. Han fikk internasjonal berømmelse etter at mange av hans verk ble publisert på andre språk i løpet av 1920-tallet. Kritikere anerkjenner unisont at hans absolutt beste arbeid er roman “Den siste viking”.